Hvornår behøver Du hjælp i fjellet?

  • Fjeldabe
  • Emne forfatter
  • Gæst
  • Gæst
8 år 11 måneder siden #17091 af Fjeldabe
Besvaret af Fjeldabe på emne Hvornår behøver Du hjælp i fjellet?
Nej jeg spør fordi jeg som sagt er interessert i, hva folk har gjort sig av tanker omkring hvilke uhellssituasjoner på tur de forventer at kunne løse selv, og hvilke de forventer at andre løser for dem.
Altså hvor går treskelen for at trykke på "knappen".
Om der er tale om telefon på en hytte, andre forbipasserende, mobiltelefon, spot eller sat. telefon er egentlig likegyldig.

Det jeg lure på er bare, hvor går grensen? Hva oppfattes som en krisesituasjon, som krever en redningsaksjon?

Og så kommer også spørsmålet, de situasjoner man forventer at kunne løse selv, hvordan forbereder folk sig på dem?

Venligst Log på eller Opret en konto for at deltage i samtalen

Mere
8 år 11 måneder siden #17108 af Egon Fjellvandrer
Jeg tror at grensen for når noen mener de trenger hjelp er veldig individuell, og hvilket utstyr de har med seg hvis uhellet skulle være ute er også veldig forskjellig.
Jeg husker for noen år siden at formannen i min lokale Turistforening stod frem på tv og nærmest gjorde narr av folk som gikk i fjellet med stor sekk."Du finner jo alt du trenger på hyttene" var hans argument.
Jeg har, i mer enn 20 år, vert en av dem som dro ut for å lete etter de som aldri kom frem til hytten som skulle inneholde alt du trengte. De som hadde stor sekk og erfaring med fjellet ble som oftest funnet i live, men de som var ute med en liten lett sekk gikk det ikke alltid like bra med.
For noen år siden gikk jeg alene fra Haukeliseter til Lysebotn. Dett er en tur som vanligvis tar 8 - 10 dager sommerstid.
Jeg brukte 6 dager og siden jeg gikk alene hadde jeg med meg telt, kokeutstyr og mat nok for en uke.
At sekken ble så tung at menisken i det ene kneet mitt sprakk er en annen historie, men når man går alene på en så lang tur så vil det kunne ta opp til en uke før man blir savnet hvis uhellet er ute. Da er det ikke sikkert at man kommer seg til en hytte, og det er heller ikke sikkert at denne hytten har nødradio. Mobiltelefon kan man bare glemme i disse fjellene.
Som tidligere nevnt så er det noen som ber om hjelp bare de blir kalde og trette, mens noen prøver å klare seg selv uansett hva som skjer.
Selv brakk jeg en gang leggbeinet etter å ha gått ca. 15 minutter fra bilen. Jeg laget en improvisert krykke og brukte nesten to timer på å gå tilbake til bilen med en sekk på 18 kg. Så kjørte jeg hjem selv med brukket ben.
Mange andre ville nok ringt etter hjelp og da hadde det nok blitt helikopter siden det ikke er mulig å komme inn i området med bil.

Venligst Log på eller Opret en konto for at deltage i samtalen

  • Fjeldabe
  • Emne forfatter
  • Gæst
  • Gæst
8 år 11 måneder siden #17112 af Fjeldabe
Besvaret af Fjeldabe på emne Hvornår behøver Du hjælp i fjellet?
Ingen tvivl om at det er meget individuelt, og desto mer interessant at få frem folk sine subjektive holdninger/meninger, i forhold til hva man behøver hjelp til, og hva man selv forventer at kunne klare.
Av de få som har svaret her, går spektret jo fra at man tilkaller hjelp hvis ferieopplevelsen er i fare, til at man klare et brud i leggbeinet alene, hvis der "bare" er en lille kilometer til bilen...

Venligst Log på eller Opret en konto for at deltage i samtalen

Mere
8 år 11 måneder siden #17114 af Egon Fjellvandrer
Her i Norge legges det opp til at flest mulig skal bruke naturen og Den Norske Turistforening oppfordrer stadig til at flest mulig benytter den muligheten som ligger i merkede løyper og gode hytter. Dette fører til at mange med liten eller ingen erfaring drar til fjells. Dette vil lett føre til at det blir en langt lavere terskel for å tilkalle hjelp enn om friluftslivet skulle være dominert av f.eks. speidere og andre med lang og solid erfaring.

Venligst Log på eller Opret en konto for at deltage i samtalen

Mere
8 år 11 måneder siden - 8 år 11 måneder siden #17134 af gronlund
Det er en rigtig god tråd der er sat i gang.

Efter min opfattelse, må de der bruger fjeldet, også kende til farerne ved at benytte det.

Alle der færdes i fjeldet, burde kunne udvidet førstehjælp, for derved kan de deltage i vurderingen af en skades omfag, og medvirke til at minimere unødvendige redningsopgaver.

Brækkede engang benet og anklen under bjergbestigning, og min makker gik i panik, - og det var mig der måtte "fjernbetjente" ham, for at han kunne samle sig og gå efter hjælp, i mellemtiden (6-7 timer inden redningsholdet nåede frem) havde jeg tid til stabilisere skaden, men kun fordi jeg kunne førstehjælp.

Vabler og træthed hører ikke med til redningsopgaver, det kan være en ubehagelig del af oplevelsen i fjeldet, men kendskabet til hjælp til selvhjælp må være et krav til alle der færdes i fjeldet.

Jeg forstår godt at enevandrer garderer sig med Spott, det viser de jo ved hjælp til selvhjælp.

Når jeg arrangerer ture i fjeldet, er kravet helt klart, at alle skal kende til hjælp til selvhjælp, og at alle skal være en del af opgaven hvis der sker uheld.

Måske er der mange arrangører, der ikke har et overblik over de kompetencer der er i gruppen, men det burde de måske ;)

Always have a Dream..!!
Forget about the plans
that didn’t seem to work out right,
but don’t forget to always have a dream

Har du brug for lidt Tips & Trix til brug på fjeldvandring og vandreture, er du velkommen til at besøge min hjemmeside: www.hvorfordet.dk
Søger du oplysninger om...
Sidste redigering: 8 år 11 måneder siden ved gronlund.

Venligst Log på eller Opret en konto for at deltage i samtalen

Mere
8 år 11 måneder siden #17151 af Egon Fjellvandrer
For mange år siden, faktisk før mobiltelefonen var blitt allemannseie, var jeg på tur i Skottland. Skottland er et fint sted for vandring og en dag bestemte jeg meg for å bestige Ben Nevis som ligger 1344 m over havet. De lokale jeg snakket med i Fort William mente at av årets 365 dager var det kanskje 5 dager med pent vær på toppen av fjellet.
Jeg utstyrte meg derfor på samme måte som jeg gjør for en fjelltur i Norge.
Turen opp fikk fint, men på toppen var det tåke og regn. Jeg satte meg ned og fant frem min mat og min termos med varm drikke. Andre som hadde gått samme turen stod kalde og våte i lette fritidsklær for sommerbruk og delte en medbrakt sjokolade.
Jeg møtte en annen person som hadde passende klær og han var fra Canada.
Da jeg skulle gå hjem igjen møtte jeg en mann som guidet 12 engelske skolegutter og han stoppet meg og spurte hvor jeg kom fra.
Han sa at han kunne se at jeg hadde vert ute i fjellet før, noe som ikke de hadde som han skulle guide til toppen.
Han kunne fortelle at hvert eneste år var det flere personer som skadet seg i dette området og da ville det ta ca. 4 timer å komme ned for å varsle om ulykken. Så gikk der en time før helikopteret var i luften og ytterligere flere timer før hjelpen kom frem. De kunne som regel aldri fly helt opp på grunn av været.
Når da den skadede ble funnet så var regelen at den skaden som var oppstått var mindre viktig en pasientens almentilstand.
De fleste var så dårlig kledd at de stod i fare for å dø av hypotermi. (Nedkjøling)
Dette var for mange år siden, men vi ser lignende tilfeller i de norske fjell hvert år, spesielt i området rundt Preikestolen. Det ser ut til at dette bare er noe vi må leve med. Selv om vi forsøker å informere om disse tingene så er der alltid noen som ikke lærer, og spesielt utenlandske turister.
www.nrk.no/rogaland/tre-personer-funnet-dode-i-sirdal-1.7512076

Venligst Log på eller Opret en konto for at deltage i samtalen

Tid til at oprette siden: 0.210 sekunder