Hvornår behøver Du hjælp i fjellet?

Jeg mener det er på sin plass at skjelne mellom brukerne av fjellet/naturen.

1. Intetanende turister som gjennom intensive markedsføringskampanjer i utlandet, reiser land og rike rundt for at oppleve. Noen av disse opplevelser er natur, og nogen av dem er relativt drøye turer og/eller ganske farlige naturfenomener som fosser, stup og breer. Eksemplene er mange i Norge, et eksempel Preikestolen, utbygget og tilrettelagt for at folk så enkelt som mulig skal komme seg til toppen - er vel bare et steg fra en heis til toppen no.
Men det er jo ikke fjellfolk, det er turister som følger "ruten" som de er blitt solgt og har fått fortalt, at "dette MÅ du oppleve i Norge". Her hviler der et enormt ansvar på turistnæringen nasjonalt og regionalt (som jeg personlig ikke mener blir ivaretatt). En kan ikke forvente at en turist fra Asia eller Spania kan forholde seg til ukjente naturfenomener som norsk natur og værforhold. En kan heller ikke forvente, at folk reiser fra Asia til Norge etter å ha blitt overdynget med reklamer fra eksempelvis Preikestolen i Asia, og så ikke forsøke å gå opp...

2. Guider/fjellførere som tager folk med på tur. Der ligget et utvidet ansvar når en velger at ta folk med på tur, da har man ansvaret for hele gruppen, og kan ikke forvente at folk selv løser sine problemene. Som guide må man til en hver tid kunne garanterer sine deltageres sikkerhet, og det forventes at man kan klare selv relativt vanskelige situasjoner uten hjelp fra redningstjenesten.

3. "Fjellfolk" altså turister som interesserer seg for fjellet og friluftsaktiviteter, og oppsøker dette på egenhånd i fritiden. Fjellfolk kommer selvfølgelig i mange utgaver, men felles for alle er at de ikke er totalt uvidende om hva de driver med. (det er tross alt denne gruppe som står for de fleste redningsaksjoner i fjellet)


Tilbake på stien
Tanken bag tråden var egentlig at forholde seg til den siste gruppe - og helst til egen person. Vi er helt sikkert mange som har en mening om hva andre gjør, og særlig hva de burde have gjort . Men virkeligheten er, at det har vi ikke innflytelse på .

Det vi har innflytelse på er egne handlinger, og det er det jeg synes er interessant.
Hva Du som individ har av subjektive holdninger/meninger, i forhold til hva Du behøver hjelp til, og hva Du selv forventer at kunne klare.
Og like interessant, hva forbereder du deg på at løse selv, og hvordan? Gjerne med eksempler fra egen praksis, så kan det være vi andre kan lære nået - hva enten det er hvordan man kan gjøre, eller hvordan man ikke skal gjøre ...

Fjellabe, "I am sorry to tell you, but you are reight".
Ved guidede turer er det den enkelte guides ansvar at de han tar med seg er rustet for den tur som skal gjennomføres.
Det motsatte opplevde jeg for ca. 20 år siden på en guidet tur til Galdhøpiggen. Hvis ikke andre deltagere på turen, dæriblandt meg selv, hadde steppet inn og hjulpet andre deltagere så er jeg overbevist om at en eller to av deltagerne hadde blitt igjen ved foten av Styggebreen. Guiden hadde kun kontroll over seg selv og forlot stedet uten å sjekke om han hadde alle med seg.
Jeg klaget til betjeningen på Juvasshytta og jeg var "mektig vred" da jeg fremførte min klage.
Jeg var tilbake på Galdhøpiggen med min kone og to tenåringsbarn ca. 20 år senere og da var det et helt annet opplegg.
Utstyr ble sjekket og instruksjoner ble gitt og de som ikke var tilstrekkelig utrustet fikk beskjed om å hente de klær og det utstyr som var nødvendig.

Men som du sier, det er de erfarne fjellvandreres meninger som er interessante og selv går jeg ofte alene i fjellet og er da alltid utrustet for å klare minst et døgn ute ufrivillig, selv om jeg bare er ute på en dagstur. Man kan aldri vite hvor og når et uhell skjer og det kan lett ta opp til et døgn før man får hjelp.
Stor deler av året her i Vestnorge er vær og temperatur så skiftende at man uten problemer vil kunne fryse ihjel hvis man må ligge en natt ute uten annet tøy enn det man hadde på seg for å gå en lett dagstur.

Si vis pacem, para bellum. Dette betyr at hvis man ønsker fred så vær forberedt for krig.
Overført til fjellet så kan man si at hvis du ønsker å overleve så vær forberedt for det verste.

Det er klart, at man har gjort sig tanker om uheld, og hvordan man vil handle. Kan man rulle sig ind i teltet, og hvad kan du bygge en krykke af? Og hvis du er alene?

Alligevel handler sikkerhed jo mest om omtanke, at færdes sikkert, kende sine egne evner, og turde ændre planer. Det er fuldstændig overflødigt at komme til skade med økse og kniv, hvorimod alle vel, i et uheld, ved træthed og fx.regn, kan snuble, glide eller træde forkert.

Heldigvis har jeg aldrig prøvet alvorlige uheld i fjeldet, og heldigvis ikke fået testet hvordan det er at ligge alene og tilskadekommen i fjeldet.

@Terje hvilke tanker har du gjort deg, hvilke situasjoner? Og hvordan forventer du, at du ville handle?

Jeg har tænkt, at hvis jeg vandrer alene, vil jeg følge en afmærket rute - som en regel, der kan brydes.

Skader - sår, større kan forbindes med tøjstykker.
Brud kan stabiliseres med liggeunderlag, holdt fast med remme. Måske kan der bruges noget vandrestok eller stav i den proces. Måske skal man skære noget løs fra sin rygsæk, en rem, der kan bruges.

Hvis vi er flere, så sørge for at den tilskadekomne får førstehjælp ( og jo, jeg har kurser, noget støvede) , holde personen varm, og enten transportere pågældende ud, eller få tilkaldt hjælp, nødtelefon ved hytte.

Hvordan jeg vil reagere? Tage tingene i den rækkefølge de kommer - men kan jo ikke forudsige alt, og jeg har heller ikke viden til at behandle alle tænkelige skader. Skal heller ikke udelukke at et chock vil kunne få mig til at handle irrationelt.

Det er noget af det jeg har tænkt.

Det burde være en selvfølge når man begiver sig uden for DK, som det mindste at være i besiddelse af det BLÅ-sygesikringskort, og ved færdsel i fjeldet er en sygeforsikring til 200-300 dkr. årligt, for mit vedkommende en naturlig investering, også når det drejer sig om en weekend i Sverige.

Jeg kalkulerer ikke med at det land jeg færdes i, skal stå for alle udgifterne hvis uheldet er ude, og jeg ønsker ikke at få en ekstraregning jeg måske ikke har råd til.

Jeg efterlyser ofte når jeg er sammen med fjeldvandrer, at der burde arrangeres kurser i førstehjælp, - men alle taler om at det er en god ide, men ingen vil være med til at arrangere kurser der er målrettet mod fjeldvandring.

Efter min opfattelse har alle fjeldvandrer brug for kendskab til (i vilkårlig rækkefølge):
- Behandling af slidsår, vabler
- Tapning med sportstape af forstuvninger, muskel- og senekramper
- Forebyggende tapning med sportstape af knæ og ankler
- Hjertemassage
- Tapning, opbygning af støtte/stabilisering ved ben- og albuebrud
- Kendskab til smertestillende medicin, hvad lindrer og hvad lindrer ikke
- Vejrtrækning med mund til næse metoden
- Tapning af snit- og stikskader
- Behandling af brand- og skoldnings skader
- Hjælp til selvhjælp

Hæfteplaster kan ikke løse alle problemer

OG.... at ved uheld er det en fællesopgave at få det løst, og mundhuggeri fordi rejseplanen ikke gennemføres er utilstedeligt.